
Rydningen
Noen hogger seg en plass i skogen øverst i Luksefjell. Bestul er det som kalles en gammelnorsk rydning, og på 1400-tallet nevnes gården som en av de eldste i bygda.
Foto: Lise M. Stang-JacobsenBestul jakthus · Luksefjell · siden 1611
Overnatting, hjemmelagd mat, ørretfiske, badstue og boblebad. Hele huset til dere, førti minutter fra Skien.
Kjør nordover fra Skien mot Luksefjell,
langs fjellvann og ruvende skoger,
helt til du tror du har kjørt for langt.
Så litt lenger.Slik beskriver Laila veien opp.
Bestul ble ryddet i skogen en gang mellom 1050 og 1350, står oppført i Gimsøy klosters jordebok i 1611 og har hørt til Løvenskiold på Fossum siden 1734. Skogbestyreren bodde nede, jaktselskapene oppe. Her er historien, år for år.

Noen hogger seg en plass i skogen øverst i Luksefjell. Bestul er det som kalles en gammelnorsk rydning, og på 1400-tallet nevnes gården som en av de eldste i bygda.
Foto: Lise M. Stang-Jacobsen
Første gang plassen står i en kilde: Gimsøy klosters jordebok i Skien. Klosteret er for lengst nedlagt – etter reformasjonen eier kongen i København godset, og Bestul er en av småplassene kronen tar landskyld av.
Illustrasjon: Jordeboka slik den kan ha sett ut. Klosterets segl er gjengitt etter originalen.
Kronen selger hele Gimsøy-godset for å finansiere krigene sine. Skogen i Luksefjell går fra hånd til hånd blant offiserer og kjøpmenn i Skien: Josten, Fien, Baar. Trelast og jern er det som gir makt.
Akvatint: John William Edy, «Town of Skeen», 1800 · Wikimedia Commons
Kanselliråd Herman Leopoldus kjøper Fossum jernverk sammen med svogrene sine. Jernverket trenger trekull, trekull trenger skog, og Bestul følger med. Fem år senere kjøper han seg adelskap og tar navnet Løvenskiold. Familien eier Bestul og skogen rundt den dag i dag.
Ukjent kunstner · Wikimedia Commons
Grusveien forbi tunet er den gamle Kongeveien mellom Skien og Kongsberg. Bestul ligger midt på strekningen, og i markedstidene er det stor trafikk gjennom Langeruddalen. Her er det gjestgiveri med ølservering for reisende – lenge før noen tenker på jakt.
Illustrasjon: Gjestgiveriet på Bestul.
Løvenskiold driver jerngruver og fløter tømmer nedover elva. Tømmeret fra Luksefjell går til Fossum og videre til Skien. Jernverket legges ned i 1867, men skogen blir i familien.
Tømmerfløting ved Klevfoss, 1922. Foto: Carl Normann · Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons
Kong Oscar II skal ha reist denne veien: med hest til Fjellvannet, rodd over, overnatting på Sophies Minde, og neste dag opp forbi Bestul, inn Finnvollen og ned Lågendalen mot kongens by, Kongsberg. «Vi tilbyr fine turer i dag også, men ikke så lange som den kongen tok», sier Laila.
Radering: Anders Zorn, 1898 · Wikimedia Commons
Det gamle bolighuset rives, og hovedhuset reises. Skogbestyreren bor i første etasje; andre etasje er avholdt jaktselskapene og familien Løvenskiolds egne ferie-, jakt- og fisketurer. Huset tømres av utvalgt virke fra Brånaåsen sør for Bestul. Derav navnet jakthus – og trofeene på veggene, som vitner om alle årene familien brukte huset.
Foto: Lise M. Stang-Jacobsen
Einar Aas overtar som skogbestyrer og vaktmester, og blir boende på Bestul i 47 år – lengst av alle. Skogbestyrerne bor i første etasje helt til 1987. Tømmeret fløtes fortsatt nedover vassdragene, og bakstehuset på tunet er i full drift: på begynnelsen av 1900-tallet bakes det 27 brød i uka her.
Illustrasjon: Skogbestyreren på tunet.
Natt til 21. februar tar treverket rundt pipa fyr, i både første og andre etasje. Huset berges. Senere legges gårdsdrifta ned og jorda plantes til med skog – Bestul blir et hus for skogbestyrere, jegere og feriegjester. Eierne sitter fortsatt på Fossum hovedgård i Skien, reist i 1811.
Fossum hovedgård, 1949. Foto: Riksantikvaren · Wikimedia Commons
Bestul bygges om med tanke på jakt, fiske og møtevirksomhet. I femten år er huset knutepunktet for elgjakta til godseier Løvenskiold. Laila er ansatt som kokk og står for maten.
Foto: Lise M. Stang-Jacobsen
Huset blir stående tomt, og Laila tar over driften selv. Rommene pusses opp, det bygges bar i spisestua, og huset åpnes for alle som vil opp – ikke bare i jaktsesongen.
Foto: Lise M. Stang-Jacobsen
Tjue senger i ti rom: sju i hovedhuset og tre i Brygger'n tvers over tunet, med eget bad og tørkerom for våte klær. Hvert rom unikt og varmt – med trolig den beste sengen du har sovet i på lenge.

I andre etasje, der jaktselskapene en gang satt, er det fortsatt fyr i peisen og klart for lange kvelder og gode samtaler. Huselgen Helge henger på veggen og har hørt en røverhistorie eller to.

Langbordet dekkes i spisestua, og kjøkkenet er i gang fra frokost til kveldsmat. Baren har alle rettigheter. Alt lages her på huset.
Møtet i stabburet. Middagen ved langbordet. Resten av kvelden på tunet.
Kurs og event
Møterom i låven, tre retter i spisestua, kaffe ved peisen, overnatting og frokost.

Lunsj dag én og to, tre retter i spisestua eller stabburet, overnatting, frokost og møterom med kaffe, frukt og snacks.

Fiskekort og bomnøkkel, to båter med elmotor, lunsj begge dager, tre retter, overnatting og frokost.
Si hva dere vil ha ut av dagene, så setter Laila sammen programmet. Trenger dere lyd, lys, scene eller en som planlegger og kjører dagen, stiller vi med det – fra én mikrofon til en liten konsert. Alt skjer på ett tun.
«Det er ingen bil som leverer varer her ute. Så maten lager vi selv.»
Laila Busk, kokk og vertDet kommer ingen varebil opp hit. Det som står på bordet, er laget på kjøkkenet samme dag, av det skogen og vannet rundt oss gir. Her jaktes det, fiskes og sankes, og Laila – som er utdannet kokk – bygger menyen rundt det som er i sesong: ørret fra Økteren, vilt fra skogen, sopp og bær fra nærområdet. På bordet kan det bli carpaccio av elg med syltet kantarell, ovnsbakt ørret fra Økter'n, helstekt elgfilet med rotgrønnsaker – og multer fra Luksefjell til dessert.
Bakstehuset på tunet er fra 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det bakt 27 brød i uka her, med fyr i grua og uten en eneste kjøkkenmaskin. Grua brukes fortsatt. Surdeigsbrødet kommer fra Debbie og mannen hennes, Bård; solskinnsbollene og søtbaksten lager Laila selv. Gjester som vil, får ta turen innom bakstehuset og en smakebit av en svunnen tid.
Dagen begynner med en lang frokost. Skal dere ut, smører vi niste. Om kvelden dekkes langbordet i spisestua – eller i stabburet – med tre retter, levende lys og kaffe ved peisen etterpå. Baren har alle rettigheter, og til tre retter kan dere få en vinpakke med tre glass som passer til maten. Vi setter sammen meny for alle anledninger.
Laila driver stedet og tar imot alle selv, med god hjelp fra Nicole og Debbie. Allergier og ønsker tar vi på telefonen.
Økteren ligger 469 meter over havet, et stykke innover fra tunet. Vannet er privat, og båten ligger klar. Vi har fiskekort og bomnøkler til våre gjester.
Det enkleste er å gå. Kongeveien går rett forbi tunet og videre innover mot Sommerseter, og i skogen rundt er det stier for en times rusling eller en hel dag. Kong Oscar red forbi her på vei til Kongsberg; vi tilbyr turer i samme retning, bare kortere. Vi smører niste, og i sesongen er det sopp og bær å ta med hjem. Stiene går videre til Sørmyrseter, skogsbilveiene er fine å sykle på, og Skårrafjell – Skiens høyeste punkt, 814 meter – ligger innenfor rekkevidde. Om vinteren går det umerket, men fastmerket skiløype til Sørmyrseter.
Ørretfiske i Økteren er det mange kommer for. Vannet er privat – for Løvenskiold-familien, ansatte ved Løvenskiold Fossum og gjestene på Bestul. Ved fiskeplassen står benker, bord, grill og bålplass, og to båter med elmotor ligger klare. Vi har fiskekort, bomnøkler og enkelt fiskeutstyr, og fangsten kan Laila lage middag av samme kveld.
Hjemme på tunet står badstua og boblebadet, og bålpanna tennes når det mørkner. Vil dere ha konkurranse, låner vi ut dart, luftgevær, økser og melkespann; om vinteren kan naboen Tarjei ta dere med på hundekjøring. Hunder er selvfølgelig velkomne.
Flere vann i Luksefjell er regulert for kraftproduksjon. All ferdsel under reguleringsdammer er forbudt, og isen på regulerte vann må alltid regnes som utrygg.






Trykk på et bilde for å se det stort.















































Vi skreddersyr løsninger, for vi vet at ingen anledninger er like. Ta kontakt med oss på e-post eller telefon.
Haster det? Ring 47 33 88 77